Bokelskere.no

Jeg har ingenting å si om mitt yrkesliv, foruten at et slips er en renneløkke, og selv om den er opp ned , vil den henge en mann hvis han ikke tar seg i akt.

Katolikker har et rykte for alvor, for dommer som rammer hardt. Min opplevelse av fader Martin var langt fra slik. Han var veldig snill. Han serverte te og kjeks med et teservise som klirret og skranglet ved hver minste berøring; han behandlet meg som en voksen, og han fortalte meg en historie. Eller snarere, siden kristne er så glade i store forbokstaver, en Historie.
Og for en historie. Det første den fremkalte i meg, var vantro. Hva? Menneskenheten sydner, men det er Guds sønn som får unngjelde? Jeg prøver å tenke meg at far sa til meg: "Piscine, en løve smøg seg inn i lamagården i dag og drepte to lamaer. I går var det en som drepte en hjorteantilope. I forrige uke spiste to av dem en kamel. Uken før var det bleltestorker og gråhegrer. Og hvem kan vite hvem som har jafset i seg gullharen vår? Dette kan ikke tolereres lenger. Noe må gjøres. Jeg har avgjort at den eneste måten løvene kan gjøre bot for sine synder på, er at de får deg å spise."
"Ja, far, det er det rette og logiske å gjøre. Jeg skal bare vaske meg først."
"Hallelujah, min sønn."
"Hallelujah, far."

Du tror kanskje ikke på livet, men jeg tror ikke på døden.

Når ville dyr går til angrep på oss, er det i ren desperasjon. De sloss når de føler at de ikke har noen annen mulighet. Det er deres aller siste utvei.

For øvrig ble jeg ganske glad i haier etter hvert. De var som grinete gamle venner som aldri ville innrømme at de likte meg, men likevel stakk innom hele tiden.

Jeg hadde aldri sett ekte, levende amerikanere før. De var lyserøde, tykke, vennlige, meget kompetente og svettet voldsomt.

Når ville dyr går til angrep på oss, er det i ren desperasjon. De slåss når de føler at de ikke har noen annen mulighet. Det er deres aller siste utvei.

Visste han hvorfor skipet ikke sendte ut nødsignaler? Og hva om så det hadde gjort? Når en medtatt tredjerangs rustholk synker, er det etter min erfaring ingen som bryr seg, og ingen som får høre om det, med mindre den var så heldig å frakte olje, olje i massevis, nok til å ta livet av hele økosystemet. Ellers er den alene.

Man kunne tro at jeg oppga alt håp der og da. Det gjorde jeg også. Resultatet var at jeg kviknet til og følte meg mye bedre. Vi ser det stadig i idrett, ikke sant? Utfordreren i tennis begynner sterkt, men mister snart troen på spillet sitt. Mesteren håver inn poeng. Men i siste sett, da utfordreren ikke lenger har noe å tape, slapper han av igjen og blir ubekymret og dristig. Plutselig spiller han som djevelen selv, og mesteren må slite hardt for å sikre seg de siste poengene.

Allerede dagen etter sitter kjæledyret bak i familiens skumpende jeep med sine menneskelige brødre og søstre. Bilen kjører inn i en jungel. Alle synes den er et underlig og skremmende sted. De kommer til en lysning. Den utforskes raskt. Plutselig setter motoren i et brøl og hjulene spruter opp jord, og kjæledyret ser alle dem det har kjent og vært glad i, stirre på det fra bakvinduet mens jeepen raser av sted. Det er etterlatt. Kjæledyret skjønner ingenting. Det er like uforberedt på denne jungelen som dets menneskelige søsken ville vært. Det venter på at de skal komme tilbake, mens det prøver å undertrykke den voksende panikken. De kommer ikke tilbake. Solen går ned. I løpet av kort tid blir kjæledyret nedtrykt og oppgir livet. De dør av sult og utmattelse i løpet av noen dager.