Bokelskere.no

Hvor ser man kuer lenger i Norge? På melkesjokoladen til Freia?

Munch trengte tilbaketrekningen, isolasjonen, arbeidsroen. Da kunne han skape. Hva ville han gjort med iPad-en og smart-telefonen? Ville han lastet ned alle appene? Ville han sendt tekstmeldinger og lest siste nytt om Kardashian-familien på nettavisene? Ville han fulgt med på reality-seriene og skaffet seg snapchat? Tatt selfier? Ja, kanskje det siste. Han tok jo bilder av seg selv, med selvutløser, i relativt intime situasjoner, på samme måte som Nansen, som la seg splitter naken foran sitt eget kamera for å tenne lysten hos en dame som befant seg på den andre siden av Atlanterhavet.

Han ville ha treklanger, terser, som når Crosby, Stills, Nash & Young sang flerstemt. Han ville ha linjene, ikke søylene av klang. Han kjempet for disse rettighetene som om han var fagorganisert i LO. Han nektet å måtte kalle seg ketilbjØrnstad for å sprite opp sitt indre med en fiffig logo. I enhver situasjon ønsket han å fremheve det melodiske.

Alkoholens barmhjertige kashmir-pledd som kunne legge seg over de ubehagelige tankene og skape drømmer og håp isteden.

Når man er så gammel som jeg,har man rett til å gjenta seg selv. Bare ti stille og hør etter !

Etter Utøya er det som om perspektivene er blitt så store. Alt er farlig nå, men også viktigere enn før. Hvilket land lever vi i? Hva representerer vi? Hva blir det viktigst å prioritere, å tenke eller skape fra nå av?

Først når man har familie skjønner man hvor mye som kan gå galt.

Han har ikke engang noe mer med disse sangene å gjøre. De unge har gjort dem til sine egne. De leker med dem, spiller ping pong med dem. lager klesvask av dem, sender dem gjennom sentrifugen og henger dem opp til tørk, i fullt spotlys, sprayer grafitti på dem. Og etterpå vinker de til ham fra en annen tid. En tid som bare er deres. En tid som aldri kan fanges.

Tilfeldighetene, som alltid spiller sitt spill med oss. Fremtiden satt musestille ved bordenden og lyttet. Sa ikke et ord.

I skaperøyeblikket er man ren, som et lite barn. Hvis man tenker ego da, er man ikke lenger en person i kunstens tjeneste. Da er man spekulativ.