Bokelskere.no

Det vi ikke sa til hverandre, kan vi aldri mer si, men for meg har det vært nok å vite at du i alle år fantes i den andre enden av disse milene med jernbanespor, mens du med armene i kors tviholdt i frakken min. For meg er det der du er. Du venter og går ikke din vei.

Sult er noe gement, den bryr seg ikke om god oppdragelse og heller ikke om andres følelser.

Det jeg kjenner, er redsel. Redsel for det skitne, for fattigdommen, for nøden, redsel for å være en bedrager, en som har levd et liv som ikke var hans, en som har tatt et etternavn som ikke tilhørte ham.

Her oppe i nord er julen annerledes: De har ikke julekrybber som hos oss, de har juletre med lys på og fargerike kuler som henger ned fra greinene, akkurat som spekepølsene under takbjelkene. De sier at julenissen skal komme og legge gaver til oss under det. Hjemme hos meg har denne nissefaren aldri vist seg, kanskje fordi han ikke fant noe juletre. Rivo sier at det ikke er mulig, at han drar til alle barn, at han har hvitt skjegg og røde klær, så da tenker jeg at han bare kommer til kommunistenes barn.

..dette er barna våre: Rivo, som er ti år gammel, Luzio som blir sju, og Nario som ikke er et år engang.

.....

Han sier at hvis han roper på alle barna sine samtidig, så blir det Rivo-Luzio-Nario, ordet for revolusjonær!

Før jeg sovner, tar jeg skoene av eg og slenger dem under setet, i all hemmelighet. Hva skal de tjene til? Barføtt var jeg før jeg dro, og barføtt skal jeg vende tilbake.