Bokelskere.no

Et av de vanskeligste momentene å forstå om hvordan jordbruk påvirker naturen, er at det ofte går noe tid mellom årsak og virkning. Vi begriper lett den umiddelbare ødeleggelsen etter en plutselig katastrofe: kilometerstore oljeutslipp på havet, livet i elver utradert av kjemiske utslipp, elefanter som slaktes i jakten på støttenner på rød afrikansk jord, og kjempestore trestammer s braser i bakken til lyden av motorsag i skogene. Alle med en snev av samvittighet og intelligens vet at den slags brå ødeleggelser som følge av menneskelig atferd er feilgrep. Men i virkeligheten går ikke verden i oppløsning over natten. Det er mye vanskeligere å se og erkjenne de gradvise ødeleggende endringene over ti, tretti eller hundre år. Hjelpemidlene og metodene som har gitt radikale forandringer av jordbrukslandskapet vårt, dukket opp for mange tiår siden. Det varte lenge for forskningen begynte å påvise katastrofal nedgang av visse arter. Det er fordi det tok tid før ny teknologi ble tatt i bruk og trappet opp, til den fulle virkningen viste seg i gårdsdriften. Natur- og dyreliv kan holde det gående i årevis, kanskje i flere tiår, før det kapitulerer på hvert sitt sted og forsvinner.

Det viktigste vi vet om fremtiden – enten det gjelder økonomi, klima eller biologi – er at den er uforutsigelig. Derfor er vi nødt til å opprettholde arkivet over jordbruket vårt, både for det vi vet at vi trenger, og for de mange ting som vi ennå ikke vet at vi kommer til å trenge i fremtiden. Styrken ved mangfold er at det gjør oss motstandsdyktige og robuste i møte med fremtiden. Det gir oss alternativer. Det sprer risikoen.

Gudskjelov sendte far meg aldri på noe landbrukscollege. Han var av den gamle skolen og mente at sånne steder utdannet folk som visste prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Another of my father's best friends, Gerald, tells us that he stood on his highest field and looked across the Eden valley and realized recently that it is just a "green desert". He says there aren't birds like there used to be. And where are the hedgehogs? Where are the butterflies? The other men look uneasy. I am shocked to hear him talk like this. He sounds a bit like the environmentalists we once all hated.

"You are vulnerable if you farm just one thing, vulnerable to these insane swings in the prices of things. They tell you to get more cows, and want to lend you heaps of money, but when it goes wrong the bank comes for your farm and there is no sentiment. Don't trust them" he says.

The new farming had taken two mutually beneficial things - grazing animals and fertilizing fields - and separated them to create two massive industrial-scale problems in separate places. The farms with thousands of animals had more muck than their land could possibly accomodate, while the crop farms now had no animals, and thus no muck to fertilize plants, ...

While he was alive, it felt as if the old man had cast a spell on us all, making our way of life feel hopeful, decent and strong, like it would last forever. His unshakeable belief in it all made me think we could defy the outside world. I wore that belief like a protective cloak. I was a proud little Spartan.

The farmers talked about the weather and whether they had enough crop for the winter, or how the sheep sales were going. They gossiped about the crop wasted by the farmer down the road, as he had missed the dry weather, but he wasn't there to hear it. The farmer they were talking about was a newcomer who had been to agricultural college, and they were delighted by his incompetence.

My grandfather was rooted in work, connected to the soil and the crops and the animals upon it. I loved his closeness to the land. I was dimly aware that lots of people didn't live like us. Most families, even in our village, had traded in their relationship with the land for new lives away from the fields, birds and stars.