Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Men kirkeskipet mister mye dersom det blir noen som kan det, og man glemmer at det sitter en dugelig gjeng under dekk. Det er noe med å huske på at mannskapet teller flere enn de man ser på dekk en søndag formiddage klokka elleve.
Det forunderlige er at kirken er kalt til å være det tegn som skal foregripe dette Kjærlighetens rike. Dufter det himmel av oss?
Gjelder det samme kirkeskuta? Har mannskapet øye for folk i havsnød - eller er man primært opptatt av tilværelsen ombord?