Bokelskere.no

Annika hadde det alltid bra når hun ikke tenkte på hvordan hun hadde det.

Det finnes ulike snarveier til følelser. Det er vel der som er definisjonen på manipulasjon.

Da Annika var ny i familien, var hun blitt skremt av ordleken. Det var før hun forsto fornektelse som taktikk mot livets smerte. At det var en måte å leve på

Man kan flykte på to måter med mat. Ved å ikke stappe maren i munnen og ved å gjøre det

Sorgen gjør en tjukk. Hvis ikke man er voksen. Da blir man tynn

Det fantes en sånn familiehemmelighet som hadde best av å ikke bli fortalt. Det var egentlig det eneste som kunne skade Ninnans eksistens. For den brøt opp overflaten som et sår og man fikk se rett inn i verk og skitt. Metoden hennes var å leve som om ingenting hadde skjedd.

Da Annika var ny i familien, var hun blitt skremt av ordleken. Det var før hun forsto fornektelse som taktikk mot livets smerte. At det var en måte å leve på.

Marianne ville bare dra derfra. Men det kunne ikke Marianne si til noen. For gutter var gutter og alle har liksom problemer med mennene sine. Problemene hennes ble dagligdagse, selv om de egentlig var akutte. Alle kjente seg liksom for mye og for raskt igjen når hun forsøkte å fortelle om at det var vanskelig i Kaj og Mariannes forhold. De svært få gangene Marianne hadde prøvd å fortelle noe til en bekjent, havnet de straks i at typen hadde glemt en bursdag, ikke byttet bleier like ofte, var dårlig til å vaske opp. Mmm, sa Marianne, men det var ikke dette Marianne mente da hun sa at det var vanskelig å være sammen. Det kunne vært det Marianne mente og det var også sånn det ble forstått, som: sukk, typen min også. Kanskje fordi Marianne ikke var kommet til punktet i fortellingen om at hun var redd for Kaj. Hun hadde heller ikke fortalt at Kaj sa hun ikke fikk klippe seg eller gå med bukser. At Kaj hadde slått henne

Men makten som hadde vært selve kjernen i Kajs konstitusjon hadde begynt å mutere til sitt motstykke. Det som skjer når den undertrykte får nok, skjedde også med Marianne. Den undertrykte gjør opprør. Det lykkes fordi man ikke har noe å tape. Det kan aldri bli verre enn man har hatt det som undertrykket

Sånn er det med undertrykkelse. Etter en stund når man har blitt pisset på og man til slutt ikke er verdt noe, kommer man på den vidunderlige tanken at man ikke har noe å tape, så man kan like gjerne tape. Man slutter å være redd, for man har ingenting å beskytte