Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
(...), og hver fredagskveld kjenner jeg meg som den brune delen av eplet, most etter fallet i gulvet.
Ingenting står mer i veien for lykken enn minnet om lykken, og jeg har heldigvis ingen sånne minner.
Det første mennesket man elsker, man vil alltid se det vakre ved henne. Når Agnes blir syk, gammel, skrumper inn, så vil den første skjønnheten fremdeles være der. Til slutt er hun bare en smule bak brødristeren.
"Om Jesus ikke hadde vært så god til å gjemme seg," sier jeg, "så hadde folk sluppet å lete så mye etter ham."
«Man må bare gjøre så godt man kan,» sier jeg, «og så får noen andre gjøre det bedre.»