Bokelskere.no

På null komma niks, altså, sier du, jenta snudde seg mot journalisten, det var bare det at – hun stanset plutselig på fortauet – hun trengte ikke å være der på null komma niks, fordi det før dette «null komma niks» var noe hun måtte ordne, hvorpå de entusiastiske journalistene øyeblikkelig ble stående bomstille de også, i ring rundt henne, og da de forstod hva det dreide seg om, tilbød de straks sine tjenester, dersom den unge damen ville love at såfremt hennes affærer her fikk en tilfredsstillende utgang, så ville hun absolutt ta en, bare en eneste kopp espresso – eller hva hun enn måtte ønske, la nestoren blant dem til og blunket til henne – på byens mest frekventerte konditori, hvorpå den unge damen hevet sine skjønne øyenbryn, vendte seg mot denne nestoren og spurte ham hva han mente med såfremt, hun dempet stemmen sin nesten til en hvisken mens hun smilte til journalistene rundt seg, og de forsikret henne om at hun misforstod dem, fordi de hadde bare ment at når hun avsluttet det hun hadde kommet hit for, så kunne de gå på konditoriet samlet, eller hver for seg, nyte en kopp førsteklasses espresso sammen, fordi denne assistansen ville jo ikke akkurat koste krefter, for dersom de hadde forstått henne rett, hadde den unge damen bare bruk for et skilt og et par andre småting, og selvfølgelig en megafon, en slik man brukte i opptog og demonstrasjoner, hvilket journalistene her omkring bare kalte en ropert, han – de pekte på den yngste av dem – står allerede på spranget, ingenting ville være enklere enn å få tak i et skilt og en ropert og de andre småsakene, hvorpå den unge damen bare bemerket at hun hadde tatt med seg en tusjpenn, og så la unggutten faktisk allerede på sprang, og de hadde knapt gått mer enn noen kvartal og tatt av ved det enorme Tinghuset da den kvikke gutten bremset opp ved siden av dem i en bil, og rød av forlegenhet rapporterte at han «fikk tak i alt».