Bokelskere.no

Hvis du må velge mellom å føle skyld og bitterhet, velg da skyld, alltid, ... Hvis "nei" tynger deg med skyld, mens "ja" legger igjen bitre spor, gå da for skyld. Bitterhet er sjelens selvmord.

Det som er viktig å få med seg her, er den felles funksjonen immunitet og emosjoner har: Først "bevisstheten" om et selv, etterfulgt av bevisstheten om ikke-selv, så gjenkjennelsen/anerkjennelsen av det som er næringsgivende og det som kan være en trussel, og til slutt en aksept for livsendrende påvirkning, parallelt med evnen til å begrense eller eliminere fare.

Et lite barn er kanskje ikke kognitivt klar over familiens vanære, men følesesmessig tar han til seg alle de negative psykiske vibrasjonene i et belastet familiesystem. Følelsesmessig avstengning og utfasing av virkeligheten er hjernens lettest tilgjengelige forsvar.

Når foreldre mislykkes i å kommunisere ubetinget aksept overfor sine barn, er det fordi barnet mottar foreldrenes kjærlighet, ikke ut fra hvordan foreldrene ønsker at det var, men slik den gir seg uttrykk gjennom foreldrenes personlighet. Dersom en mor eller far er stresset, vil han eller hun bære på uforløst frykt eller være urolig på grunn av egne udekkede behov. Da vil barnet sannsynligvis oppleve å være utsatt for proksimal forlatthet, uavhengig av foreldrenes intensjoner.

Utvikling er en prosess som handler om å bevege seg fra å være fullstendig regulert av det ytre til å være selvregulert, så langt vår genetiske programmering tillater det. Godt selvregulerte mennesker er de som er best i stand til fruktbar samhandling med andre i et samfunn, og til å fostre barn som også kan vokse opp og ble selvregulerende voksne.

Barn og nyfødte dyr har i praksis ingen evne til biologisk selvregulering. Deres indre biologiske tilstand, det vil si hjertefrekvens, hormonnivåer og aktivitet i nervesystemet, avhenger fullstendig av deres forhold til omsorgsgivende voksne. Følelser som kjærlighet, frykt eller sinne ivaretar behovet for å beskytte selvet samtidig som grunnleggende relasjoner med foreldre og andre omsorgspersoner pleies. Psykisk stress består av det som måttet true den unges opplevelse av en trygg relasjon med den voksne, fordi ethvert brudd i relasjonen vil skape turbulens i det indre miljøet.

Når vår psykologiske evne til å skille selv fra ikke- selv er satt ut av spill, blir svekkelsen nødt til å berøre fysiologien vår også. Undertrykt sinne vil føre til en forstyrret immunitet. Den manglende evnen til effektivt å bearbeide og uttrykke følelser, og tendensen til å ta seg av andres behov før man tar stilling til sine egne, er et vanlig mønster hos folk som utvikler kroniske lidelser. Disse mestringsstrategiene representerer en utvisking av grenser og forvirring rundt hva som er selv/ikke selv på et psykologisk plan.

Når en forelder ikke klarer å bidra med det som trengs for å opprettholde en relasjon, må barnet gjøre det. Det gjør hun ved å være flink pike. Det gjør hun ved å være veslevoksen, ved å være intellektuelt moden. Når hun kommer i en alder da hun kan tenke abstrakt, rundt tretten eller fjorten, når de koblingene i hjernen faktisk skjer, blir hun plutselig din intellektuelle klangbunn. Forholdet baserer seg ikke på hennes behov, men på dine.