Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Noe selvmotsigende, noe primitivt i meg, frydet seg over blåhvite spjærende eksplosjoner med etterfølgende drønn som rullet over det sorte inferno. En avmakt, en innrømmelse av egen ubetydelighet. Så små vi er, midt i alt det uendelige.
Neste morgen var sommerhimmelen feid ren, og en ydmyk sol tørket tårer av blinkende hustak og forskremte krokete furutrær.
Vi gikk barbent i gresset, kjente stråene kile mot følsom hud, oppdaget en firkløver mellom to små prestekrager. Benken ved husveggen var fuktig, treverket trutnet. Angen av våt jord og søt duft fra prestegårdsroser blandet seg med lukten av salt sjø, tang og tare. Soltørket vegetasjon rettet seg i ryggen, oppkvikket og forfrisket. Alt levende frydet seg - var blitt skjenket nytt liv.
Den viktigste livsvisdom må vi oppdage med våre egne øyne.
Fridjof Nansen