Bokelskere.no

Dette er høstens lys, det har vist oss ryggen.
Det må være et privilegium å nærme seg slutten
og fortsatt ha noe å tru på.

Når du blir forelska, sa søstera mi,
er det som å treffes av lynet.

Hun sa det håpefullt, for å
tiltrekke seg lynets oppmerksomhet.

Jeg minte henne på at hun nøyaktig gjentok
frasen mora vår brukte, som hun og jeg

hadde drøfta i barndommen fordi vi begge syntes
det vi så i de voksne

ikke var resultatet av lyn,
men av den elektriske stol.

(...)

Du vokste opp, du ble truffet av lynet.
Da du åpna øynene, var du for alltid bundet til din kjære.

Det hendte bare én gang. Så var du tatt hånd om,
fortellinga om livet ditt var slutt.

Det hendte én gang. Å bli truffet var som å bli vaksinert;
resten av livet var du immun,
du var tørr og varm.

Men hvis lynet ikke gikk djupt nok.
Da var du ikke vaksinert, da var du avhengig.

Hele livet venter du på det gunstige tidspunktet.
Så viser det gunstige tidspunktet seg
å være en allerede utført handling.

Døden kan ikke skade meg
mer enn du har gjort meg skade,
mitt elskede liv.