Bokelskere.no

Hun synker sammen i setet. Kanskje ikke rent fysisk, men inni seg føler hun seg tråkka på. Hun ville spist en kakerlakk for å kunne holde ham i hånda. Avstanden til ham er fengslende og grusom. Han prøver å få kontroll over seg selv og lykkes med det, og hun føler, intenst, at sterk selvkontroll kan være stygt mot den som er glad i deg.

Lina vet at den mest tro oversettelsen av Jeg vil ikke såre deg, er jeg vil gjerne ha sex med deg, men jeg elsker deg ikke. Innerst inne forstår Lina det, men hun kan ikke helt tro det. Hun har vært død i så mange år, dødd langsomt, og nå har hun endelig våknet til liv.

Problemet er, begynner hun å forstå, at en mann vil aldri la deg falle helt ned i helvete. Han feier deg opp rett før du nesten når bunnen, så du ikke kan klandre ham for å ha sendt deg dit. Isteden holder han deg i en slags diner-skjærsild hvor du venter og håper og tar imot bestilling.

At han kysset henne først, før hun kysset ham, gir henne følelsen av å ha vunnet noe. Selv kjærligheten er en konkurranse, det skjønner Lina -en hysterisk trang til å være den som blir minst såret.

Midt oppi denne skjønnheten skjelver hun, for hun kjenner til sannheten selv om hun prøver å stenge den ute: Han er forferdelig mot henne. Han er egentlig ikke direkte ondskapsfull, men han tar nesten aldri hjertet hennes med i beregningen. Han lever livet sitt fylt av huskestativer og sperreporter og plikt mot kona. Lina er en gaupe i skogen; når den skriker, blir man trist et øyeblikk, men snart setter man seg til middagsbordet, holder om et barn, plukker en bruskbit ut av tennene. Man ser en kamp, glemmer å svare på en tekstmelding. Sovner.