Bokelskere.no

"Det virker som de fleste dør enten for tidlig eller for sent i livet, ikke når det passer."

Jeg kan godt holde rundt en jente en halv natt, men jeg er ikke sikker på om jeg kan verne henne mot det hun er redd for.

"Jòsef og jeg kan bo på pensjonatet." Han ordlegger seg som om han leser fra en gammel bok, som om det bare fins ett pensjonat i denne byen. Som om de kunne risikere at herberget var fullt og at de ville bli forvist til en stall.

Man kan ikke vite hva man synes om noe i det samme det skjer.

Jeg står ovenfor to valg: å si ja eller nei. Jeg har aldri vært flink til uforbeholdne og endelige beslutninger, til helt og holdent å utelukke noe. I alle fall ikke når det dreier seg om mennesker eller følelser.

"Mennesket bruker hele livet på å lete etter seg selv. Det blir man aldri ferdig med. Dessuten har jeg en følelse av at du ikke er på vei bort fra de levnedes rekker med det første." Han smiler.
"Alle skal dø, det er klart," sier jeg. "Det virker som de fleste dør enten for tidlig eller for sent i livet, ikke når det passer."

"Jeg ser bare filmer som er større enn livet," sier han. [...] "Dette kravet om at kunsten skal speile virkeligheten er besynderlig," sier han mens han står vendt mot vinduet. "En skulle tro at folk får nok av hverdagen."