Bokelskere.no

Ensomhet er ikke bare en subjektiv sinnstilstand. Det er også en kollektiv tilstand som tærer hardt på oss som enkeltpersoner og på samfunnet som helhet, det koster millioner av mennesker livet hvert eneste år, det tapper den globale økonomien for flere milliarder og utgjør en potensiell trussel mot tolerant og inkluderende demokrati.

Høyrepopulister forstår bedre enn noen andre i hvilken grad emosjoner trumfer rasjonalitet og kompleksitet, og hvor effektivt et våpen som frykt kan være.

Det er ensomt å føle økonomisk usikkerhet. Men det er enda mer ensomt å føle at ingen bryr seg om at du strever, særlig når likegyldigheten kommer fra de som sitter i maktposisjoner, og som du mener burde gi hjelp og støtte. Trumps store bragd var at han klarte å overbevise så mange om at han brydde seg.

I ensomhetens århundre er båndene som knytter oss til hverandre og til staten, blitt frynsete fordi et økende antall mennesker føler seg isolert og fremmedgjort.

[Vi må sørge] for at vennlighet og medfølelse blir verdsatt så høyt som det fortjener, og at det ikke kun skal være opp til markedet å avgjøre verdien.

Det virker logisk at vi både føler oss mindre alene og får bedre helse når vi får omsorg og blir møtt med vennlighet. Det som er mindre åpenbart, er at det har en lignende virkning å vise vennlighet og omsorg og gjøre små tjenester for andre uten å forvente noe til gjengjeld.