Bokelskere.no

Karen travet frem og tilbake på gulvet, hver gang ti skritt gjennom stuen, helomvending og ti skritt tilbake. Vanligvis bidro bevegelse til å få orden på tankene. Men i kveld funket det ikke. Rotet i hodet var ikke til å finne ut av, det var som å gjete harer eller slåss med vann.

Bel satt ved bordet i det grå, vindusløse rommet og så rasende ut. En pakke rød Marlboro lå foran henne, og en enslig sigarett lå ved siden av den. Hun hadde åpenbart glemt at skottene hadde innført røykeforbud før engelskmennene, og så hadde den uniformerte politimannen påpekt det.

Et galleri i Dundee, tenkte Mynte foraktelig. Kunst? I Dundee ?
Nesten like usannsynlig som fred i Midtøsten.

Hun satte seg til rette ved spisebordet med telefon, notisblokk og kontaktbok. Selv om Karen var vant med moderne teknologi, førte hun fortsatt en fysisk oversikt over navn, adresser og telefonnumre. Hun tenkte at hvis verden en dag skulle lide elektronisk sammenbrudd, ville hun fortsatt kunne finne de personene hun trengte. Det hadde selvfølgelig slått henne at telefonene i så fall ikke ville virke, og at samferdselsnettet også ville ha brutt sammen, men like fullt føltes adresseboken som et sikkerhetsnett. Og hvis det noen gang skulle bli nødvendig, ville den være adskillig lettere å tilintetgjøre enn noen form for elektronisk minne.

Jeg har dårlig samvittighet for at jeg har penger til kull, så jeg pleier ikke å fyre. Jeg tar bare på meg en ekstra genser.

Menn har også intuisjon. Bare at de kaller det logikk.

Hun snudde seg rundt, storøyd som en blendet kanin.