Bokelskere.no

Gud har tatt kjerner fra andre verdener og sådd dem her på jorden, og alt er kommet opp som kunne spire, men det som har spiret, lever bare ved sin kontakt med andre, hemmelighetsfulle verdener; hvis denne følelse svekkes, dør også det som har spiret i deg.

Brødre, frykt ikke menneskenes synd, elsk mennesket også når det synder, [...].

Brødre, kjærligheten er vår beste lærer.

Det forsikres at verden mer og mer vil forenes og at menneskelige kontakter stadig vil bli bedre ved at avstandene forkortes og tankene overføres gjennom luften. Å, tro ikke på en slik sammenslutning mellom menneskene!

-- Å, mine herrer, kan vi ikke klare oss uten disse detaljene: når, hvordan og hvorfor... ellers trenger jeg tre bind og attpåtil en epilog!

(Solum sin utgåve er på tre bind og inneheld ein epilog, Dostojevskij meinte åpenbart at alle detaljar må vere med)

Byens overklasse var mangeartet og lystig, gjestfri og rik, og jeg ble godt mottatt overalt, - jeg var nemlig glad og munter, og hadde dessuten ord for ikke å være fattig, og det betyr alltid meget i selskapslivet.

Han holdt også store selskaper, av og til under de merkeligste påskudd. Maten var kanskje ikke særlig utsøkt, men meget rikelig, fiskepirogene var ypperlige, og om ikke vinene glimret ved sin kvalitet, så tok de sitt monn igjen i kvantiteten.

... livet er et paradis, og vi er alle i paradiset, bare at vi ikke vil erkjenne det, hvis vi ville erkjenne det, ville det i morgen den dag være et paradis over hele verden.

Ja, alt dette har Du gjort, og alt skjedde i frihetens navn. Men jeg gjentar at menneskene bare trakter etter hurtigst mulig måte å finne noen som kan ta frihetens byrde fra dem …

Du burde gitt menneskene et fast grunnlag, så deres samvittighet kunne ha blitt beroliget en gang for alle. Men du gav dem ingen fast grunnvold. Alt hvad de fikk av Dig, var usedvanlig gåtefullt og ubestemt. Du gav dem alt det som overstiger menneskets krefter …

I stedet for å ta herredømmet over menneskene, gav Du dem enda større frihet. Denne blev en stadig kilde til lidelse for dem – en knugende byrde for deres sjeler.