Bokelskere.no

Jeg fortalte ikke at Anna, som så til ham om nettene, bøyde seg over ham og spurte hva det var han prøvde å si, og at han svarte at han arbeidet med en stor oversettelse. (....) Å finne et nytt språk for det gamle, et gammelt språk for det nye; å bli gammel, veldig gammel, slik han ble, var i seg selv et oversettelsesoppdrag - han skulle oversette det som var, med det som skulle komme.

Kvinnene som tok seg av ham, hadde stelt barn og gamle før, dette var erfarne hender, men jeg nøler med å kalle dem omsorgsfulle. Men han hadde bestemt hvordan han ville ha det. Jeg vil ikke på noe jævla gamlehjem. Jeg vil dø i mitt eget hus. Jeg vil ikke overlates maktesløs til mine barn. Jeg vil ikke utsettes for følesmessig rabalder.

Man får det man ber om, men ikke på den måten man tror.

Når morens nerver krøller seg, er det lurt å være helt, helt stille.

Lykken er å befinne seg midt i planleggingsfasen, alt er mulig og skal fastlegges, men ingenting er endelig bestemt.

Å sørge over en annen er ikke nødvendigvis det samme som å fortvile.

Det tok tid å dø, det pågikk...

Høflighet var viktig, jeg er glad for høfligheten, vi anstrengte oss inntil det siste.

Når man først har lært seg å knytte skolissene, glemmer man hvor komplisert det er, årene går, og så står man der en dag i strømpelesten og ser ned på føttene sine.

...og nå har Gud sparket meg ut av barnerommet.