Bokelskere.no

Hytteboka fungerer for mange som en slags familiekrønike, hvor det er plass til alt fra bevis på historiske Yatzy-rekorder, logg over utført arbeid – har beiset baksida på bua og kittet med vinduene på vestveggen – logg over antall overnattinger, rapporter om vær- og føreforhold den påsken den var så vanvittig kaldt, om badetemperaturer den sommeren det var så varmt, og hyllester til det familiære hyttelivet i form av amatørpoesi. Som min mormor skrev i hytteboka på urhytta Rustadstuen for noen år siden, da hun innså at hun nok hadde få hyttesomre igjen:

det er minner her som kan fylle et liv
selv om noen kaller det et pust i siv

Jeg håper og ber
at det blir fler
som kan samle det gode minnet
og finne ro og fred i sinnet

Å reise på hytta er for mange av oss som å reise i en tidsmaskin. I boden står det malingsspann og spikerpakker fra krigens dager, og en rusten blikkboks med en blackface-figur: en boks med fiberkitt fra 1950-tallet som av en eller annen grunn prydes av en karikert, sort mann med store, røde lepper og et spyd i hånden. Gamle bruksgjenstander av kobber brukes som pynt på kjøkkenet. Det henger noe gammelt ræl på stueveggene som bestemor hengte opp en gang i tiden, noe du aldri i verden ville finne på å henge opp i leiligheten hjemme i byen – du vet, disse vevde løperne i mørke farger, gjerne med et etternavn brodert inn på toppen som ingen egentlig skjønner hensikten med – men her skal det bli hengende. Her er det hellig.

Furupanel med kvister, selvfølgelig. Et grønnbrunt middagsservise fra 1970-tallet ble installert i kjøkkenskapene. Som var av typen lys furu, med kvister. Gamle vin- og konjakkglass ble plassert i et lite barskap, av furu, med kvister, inne i stua. En haug med gamle Agatha Christie-bøker, kjøpt på posesalg ved Porsgrunn folkebibliotek, ble plassert i bokhylla sammen med et gammelt Monopol-spill. En bokhylle av lyst furutre, med kvister.