Bokelskere.no

Den som har sviktet skal ikke roses for å innrømme sitt svik før den såredes fortvilelse, sorg og raseri er anerkjent. Uten det vil angeren falle til jorden som en stein.

Jeg gråt. Så forferdelig å se det, så godt å bli sett. Å få et speil satt opp som ikke løy, så vondt, så godt at hun så så godt. Så forferdelig at den ødelagte sprer ødeleggelse, at det er så vanskelig å unngå.

Å holde ut er den første plikten for alle levende vesener.

Jeg overlevde ukene og avsluttet analysen til tross for at jeg forsto at analytikeren mente jeg burde fortsette, gå lenger inn i det smertefulle for å få det bedre på sikt. I ettertid er det lett å gi ham rett, men den gangen syntes jeg jeg hadde opplevd nok smerte, vært lenge nok i smerten, den gifte mannen hadde skilt seg og ville bli min, jeg ville være glad!

Bo sa ikke bare: Dette er sant. Men spurte: Hva annet er sant.

Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig.

Når man er ung føler man seg ikke som en del av helheten. Når man er ung gjør man en masse fordi det oppleves som om det er en generalprøve. En øvelse man kan gjøre om på når teppet går opp for alvor. Så en dag blir man klar over at teppet har vært oppe hele tiden. Det var forestillingen.

"Det må man ikke glemme, hvis man er så heldig at det likevel går godt, hvilken kompetanse man ervervet seg som ulykkelig".

Så forferdelig at den ødelagte sprer ødeleggelse, at det er så vanskelig å unngå. Far som sa: Du skulle bare vite hva jeg opplevde som barn.

Det er rart å tenke på hvor tilfeldig det er at vi møter mennesker som skal bli avgjørende for hvordan livet vårt utvikler seg, som skal komme til å påvirke eller direkte bevirke valg som gjør at livet vårt forandrer retning. Eller er det ikke tilfeldig?