Bokelskere.no

jeg rammes hele tiden av innsikter
om at jeg en gang var et barn
som plukket blåbær, kantareller og epler
øynene mine er tunge, kanskje varme
jeg lover å ikke gi opp jeget

jeg faller ut av døgnes tider
sover ikke og sulter meg
gjennom sulten blir jeg meg selv igjen
gjennom sulten blir kroppen min et våpen

psykologen stirrer ned i papirene
alt som er skrevet om meg er misvisende
jeg vet ikke hva jeg skal si

ordene har ingen fantasi
stemmen min er så mørk at
den går i ett med jorda

min dårlige dømmekraft har jeg arvet fra moren min
den har rent gjennom blodet vårt i hundrevis av år
satt seg i nakken og skuldrene som knuter
klemt mellom skulderbladene ligger mennene mine

de som har kjedet meg
de som har sett inn i seg selv
de som har grått etter sex
de gammelmodige
de jeg ville skulle gå, men som ble
og de jeg ville skulle bli, men som gikk