Bokelskere.no

bak glass det avhugde hodet til en gris
i dets trekk kunne en ved neste øyekast se det:
tilfredshet og noe som ligner glede

giovanni gnocchi spiller cello

giovanni gnocchi spiller bach, utenfor
er sommeren, heten, gata.
men den mest gudelike av humler er her,
på villspor i den kjølige salen, flyr sakte
fra note til note, fra blad til blad.

giovanni gnocchi spiller bach, men bach
spiller også ham, lar fingrene klatre
som bleke matroser i riggen,
utenfor er heten, juli, gata.
og alt setter seil. og alt legger fra.

vippehuske

gjør deg tyngre, roper de, og jeg vil knipe
begge øyne sammen, tenker
på sekker med sement og støpe-
jern, elefanter, på et anker

i slammet hvor en hvalflokk
glir forbi, på oksehodet
til en ambolt, bare en kort
stund holde pusten, vente. men ikke noe

hever eller senker seg, mens fasanen
skriker og bladene faller - mine motvillige
bein for korte for noen gang å nå bakken
og hodet mitt nesten i skyene.

tepose

I
bare striesekk
til klær, liten eremitt
her i sin hule.

II
kun en enslig tråd
fører oppover, vi gir
den fem minutter.

fish & chips

"vi vil gjerne å ta dem tilbake til
kong edwards tid" sto det i menyen:
høyt over hodene våre hang

lysekronens praktfulle fiskekrok.
i de tunge, matte speilene så vi
maten bli kald. og frossen.

utenfor falt den første snøen, vi var
de aller siste gjestene, den plutselige
fnisingen fra personalet ute på kjøkkenet -

som fra jonas i hvalfiskens buk

fennikler

knoller foran grønnsakhandleren om vinteren -
som bleke hjerter, sa du, lå de tett sammen
i en kasse for å varme seg - så vi

tok dem med oss og bar dem hjem,
hvor det var tent ild i kaminen,
hvor det var tent lys på bordet,

og hjalp dem ut av sin tynne hud,
kuttet stilkene, fjernet de dirrende bladene,
og hakket dem til fine hvite flak,

ventet til vannet kokte,
til vindusruten var blind av damp.

hamburg - berlin

toget stanset midt på strekningen. utenfor sluttet man
å dreie på sveiven: landet lå stille
som et bilde rett før det tredje slaget til auksjonarius.

en landsby med ryggen mot dagen. grupper av trær
med mørke hetter. firkantede åkerlapper,
spillkort i en gigantisk kabal.

i det fjerne drev to vindmøller
prøveboring i himmelen:
gud holdt pusten