Bokelskere.no

Vi forlater dem her, idet de går ut dørene fra slakterbutikken. Vi ser sjøen, bølgende i den piskende vinden, vi ser båtene som ligger ved kai, og det ligger an til å kunne bli en fin jul i den lille familien vi har fått lov til å bli kjent med. Vi ser ryggene deres, mor og sønn som støtter vår leading lady. Der runder de hjørnet, der er de ute av syne,

Januar.
Vi ønsker bare å få se dette.
Vi er ikke storforlangende. Vi vil ikke trenge oss på og det er ikke så mye vi ber om. Noe konsentrasjon, bare. Om ikke for annet enn at disse dagene fantes og ikke gjør det lenger, bare her.

«Ja, jeg vet godt hvordan pappa var», kan hun høre datteren si, og er det ikke typisk. Når de snakker om ham, da kommer en omtenksom klang i stemmen til Tove, da kommer alt dette varme og smidige og ydmyke, alt dette velavstemte og kvinnelige hun ellers mangler, det som kunne gjort datteren – det er Edel overbevist om – så attraktiv for den rette typen mannfolk istedenfor disse keitete mennene hun alltid har hentet hjem. Det er som om hun skulle samle på løshunder.