Bokelskere.no

Vi vet fra psykologisk og sosiologisk forskning at de som ender opp med å ruse seg mye, i mange tilfeller er folk som ikke passer inn i et ordinært, vanlig livsløp. Mange merker det tidlig, for eksempel når de ikke fant seg til rette på skolen. En løsning på opplevelsen av utenforskap var rusen, gjennom den fant de en måte å være på

Alle er rett og slett ikke skrudd sammen for det som forbindes med et vanlig, normalt liv. En utfordring med det, i følge Kristoffer, er at ofte er et vanlig, normalt liv man innrettes mot hvis man søker hjelp. Du får hjelp til å skaffe leilighet hvis du trenger det, du skal aktiviseres på dagtid, stå opp om morgenen, du får tilbud om kurs, kanskje er det også et krav om å delta på jobbsøkerkurs, motiveringssamtaler og arbeidstrening. I utgangspunktet er det fantastisk at samfunnet prøver å dra deg opp, mener han, at fellesskapet bruker mange ressurser på å gå deg inn i en ordnet tilværelse, og det føles som du skal være takknemlig, og du er det gjerne også. Men det tar ikke lang tid før du finner ut at dette ikke er liv laga . Savnet etter å kjenne noe blir for sterkt. Du bryter av, søker tilbake til rusen og *da slå skammen deg rett ned, nå svikter du igjen *

Politikerne som får til å heve avgiftene slik at det merkes og kanskje også begrenser noe av tilgjengeligheten, bidrar med all sannsynlighet til å redusere de alkoholrelaterte skadene-alkoholforskningen er ganske klar på at det er de universelle tiltakene som har størst effekt-men slike politikere vinner kanskje ikke valg

Det er lenge siden utenforskap, omsorgssvikt og mangel på kjærlighet ble anerkjent som erfaringer som kan gjøre det vanskeligere å knytte seg til andre senere i livet. Rusen er enklere, den svikter aldri. Men også uten spesifikke vanskelige opplevelser, er det noen som finner en spesiell tilknytning til et rusmiddel, som opplever at det fyller et behov som ikke blir for fylt på andre måter. Kanskke blir man ikke da først og fremst avhengig av stoffet, men av den løsningen på ensomhet som rusen gir.

Første gang herion ble framstilt var i 1874, også det fikk etter hvert et visst gjennomslag som medisin. Hvis du var forkjølet rundt år 1900, kunne du stikke innom apoteket å få deg litt hostesaft med heroin. Man oppdaget imedlertid en bieffekt ved opiater som morfin og heroin: det kunne gi absinenser når bruken opphørte. Det ble etter hvert større oppmerksomhet om de negative konsekvensene av opium, morfin og heroinbruk, og i 1909 ble den første internasjonale opiumkonferansen holdt i Shanghai. Målet var i første omgang å bli enige om ordninger for internasjonal handel. Flere konferanser fulgte, og i 1912 ble den første internasjonale narkotikakonvensjonen underskrevet i Haag, som påla landene å kontrollere og bekjempe opiumstoffene. Det reduserte bruken, men la samtidig grunnlag for illegale markeder og nye meningsdimensjoner. Morfin beholdt statusen som et legemiddel og har det fortsatt i dag, mens heroin fikk en fullstendig omdefinert mening. På noen tiår gikk det fra å være et legemiddel som kunne kjøpes på apoteket, til å være et illegalt rusmiddel man havnet i fengsel for å besitte. Fra siste halvdel av 1900 - tallet og frem til i dag er også dette den dominerende statusen-et gatestoff som har sendt hundretusenvis av mennesker i fengsel og i graven

Norge hadde ikke samme tilgang på alkoholholdige drikker(...). Men mjød, øl, vin og brennevin har likevel hatt stor sosial og kulturell betydning gjennom historien. Særlig har alkohol vært en sentral ingrediens i markering av høytider og spesielle hendelser, som våronna, jonsok, og til bryllup og gravferd. Såpass viktig var den gjærede drikken at det i perioder i middelalderen var påbudt for bønder å sørge for tilstrekkelig stor produksjon. En bonde som ikke oppfylte krevet om ølproduksjon ble idømt bot, for eksempel en halv ku, som tilfalt biskopen. Om han gjentatte ganger fravek kravet, risikerte han i verste fall å bli landsforvist.