Bokelskere.no

Men nå reiste Kattrina seg og så nokså snurt ut.
- Jan er ikke gal, sa hun. Men Vårherre har satt en skjerm for øynene hans, så han slipper å se det han ikke tåler å se. Og det må en bare være takknemmlig for.

Det hadde vært overskyet hele dagen, men akkurat i denne stunden hendt det at solen brøt frem av skyene og sendte et par stråler ned til barnet.
- Jeg undres ikke på at du vil se litt på jenta før du går ned, sa Jan til solen. Ho er nok verdt å kikke på.
Solen brøt alt skarpere frem og kastet et rødt skinn over både barn og stue.
- Kanskje du endatil vil være gudmor til a? sa Jan i Skrolycka.

Se på fugleungene! De blir kastet ut av redet hvis de ikke går frivillig. Og har dere sett en gjøkunge? Det fins vel ikke noe verre enn å se gjøkungen der den ligger tjukk og feit i redet og bare skriker etter mat, mens fosterforeldrene må slite seg ut for dens skyld.

Men i samme stund skjønte han hva det var som hadde satt hjertet i gang på ham, Og ikke nok med det, han begynte også å ane hva som hadde vært feilen med ham i hele hans liv. For den som ikke kjenner sitt hjerte hverken i sorg eller i glede, den kan nok ikke regnes som noe ordentlig menneske.

Det var en slik natt da en syns at jorden ikke er verdt et blikk. Det er bare himmelen og vannet som speiler himmelen som det er verdt å se på.

....,og mens de sang, merket Jan at det strømmet en besynderlig glede gjennom luften. Den tok bort alt som tynget og gjorde en bekymret.
......
De var så lykkelige over at de var til og hadde en så vakker verden å leve i.