Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Coyle peker på etterkrigstiden frem mot midten av 1970-ârene. Den «ser nå ut som en gyllen æra av produksjonstilvekst», sier Coyle, men dette var til en viss grad hjernespinn. Et viktig aspekt ved det som faktisk foregikk, var at kvinnene gikk ut i arbeid, og det de tidligere hadde gjort hjemme- som ikke ble telt med - ble nå erstattet av markedsvarer og-tjenester. «For eksempel à kjøpe ferdigmat i matbutikken i stedet for à lage den fra bunnen hjemme. Kjøpe klær i stedet for à lage dem hjemme.» Produktiviteten hadde egentlig ikke gått opp. Den hadde bare skiftet, fra den usynlige kvinnelige privatsfæren til den sfæren som betyr noe: den mannsdominerte offentlige sfæren.
Mesteparten av menneskets nedskrevne historie er preget av en eneste stor datamangel. Allerede fra jegersamfunnets tid har fortidens historieskrivere tillagt kvinnen liten betydning i menneskets utvikling, så vel kulturelt som biologisk. Man har i stedet sett på mennenes liv som representativt for menneskeheten som sådan. Når det gjelder livet til den andre halvparten av arten, finnes det ofte ikke annet enn stillhet.