Bokelskere.no

Men vi, vi tenkte på selvransakelsens underlige ånd som allerede hadde holdt sitt inntog i vårt indre. Vi tenkte på ham med isøynene og de lange, krokete fingrene, han som sitter der inne i sjelens mørkeste krok og plukker sinnet istykker, slik gamle kvinner plukker i stykker lapper av silke og ull.
Stykke for stykke hadde de lange, harde, krokete fingrene plukket, til hele vårt jeg lå der som en haug filler, og så ble våre beste følelser, de opprinneligste tankene våre, alt vi hadde gjort og sagt, undersøkt, gjennomforsket, revet i filler, og isøynene hadde sett på, og den tannløse munnen hadde hånledd og hvisket: "Se det er filler, bare filler".