Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg skriker. Jeg skriker når jeg skriver. Derfor er andres tekster så kjedelige å lese. De bare snakker. De har ikke smerten med seg. Jeg leter etter smerten. Den vakre smerten.
Jeg er nesten pulverisert som englestøv der følelsene mine ligger på det tenkte kjøkkengulvet jeg ikke får gå til.
Jeg er et tre og bladene er du. Du omkranser meg og kler meg opp. På høsten får vi farger.
Jeg bærer på livet i fosterstilling. Det blir aldri helt født. Jeg tillater meg ikke å skrike på fødeavdelingen.
Ordene er et slør som legger seg utenpå så ingen ser det som ligger inni meg.
En psykolog sa en gang at Internett er for Aspergere som tegnspråk er for døve.
Å ha Asperger er å ikke alltid vite hvem jeg selv er. Jeg tar på flettene som om de var parykk.