Bokelskere.no

Jeg forsvinner, når alt kommer til alt. I et sånt perspektiv er det virkelig påkrevd at jeg daglig skal anstrenge meg for å rense hudens porer, holde bikinilinja ryddig og fitta stram?

Alt jeg ber om er ett minutts stillhet for den moren jeg forsøker å være

Hvem sa at kjærligheten utholder alt? En som ikke har barn selv

Plutselig er jeg femti, seksti, sytti, død

Tenk om alt dette: huset og hagen og barna og alt vi tror skal binde oss sammen egentlig bare ødelegger oss

Ta deg sammen kvinne, dette klarer du. Jeg tok meg sammen. Men så ble de flere som skrek for mye og sovnet for sent og våknet for tidlig og spiste for lite og krevde for mye og alt sammen veltet fram i meg, raskt og rasende, hardt

Jeg forsto ikke hvordan jeg skulle klare meg uten verken henne eller de andre omsorgsutøvende menneskene på denne hviskende søvndyssende myke avdelingen, barsel i sjette etasje. Men hjem måtte jeg, til datteren min. Jeg måtte be henne om unnskyldning for alt dette, fraværet som hadde vært, fraværet som ville komme

Og hvis handlinger begått i kjærlighet like gjerne ser ut som hat, hvordan vet man forskjellen?

Visste du at man er det man tenker, ser ut som det man spiser, oppfattes som det man kler seg som, blir det man gjør, elskes av den som gidder, får som fortjent?