Bokelskere.no

“This is why tyrants of all stripes, infernal servants,
have such deep-seated hatred for the nomads -

this is why they persecute the Gypsies and the Jews,
and why they force all free peoples to settle,
assigning the addresses that serve as our sentences.

What they want is to create a frozen order, to falsify time's
passage. They want for the days to repeat themselves, unchanging,
they want to build a big machine where every creature will be
forced to take its place and carry out false actions.

Institutions and offices, stamps, newsletters, a hierarchy, and
ranks, degrees, applications and rejections, passports, numbers,
cards, elections results, sales and amassing points,
collecting, exchanging some things for others.

What they want is to pin down the world
with the aid of barcodes, labelling all things,
letting it be known that everything is a commodity,
that this is how much it will cost you.

Let this new foreign language be illegible to humans,
let it be read exclusively by automatons, machines.
That way by night, in their great underground shops,
they can organize reading of their own barcoded poetry.

Move. Get going. Blessed is he who leaves.
”

Tiden har med årene blitt min medsammensvorne, slik det skjer med enhver kvinne - jeg har blitt usynlig, gjennomsiktig.

hans fraværende blikk tydet på at Eryk nå var i ferd med å reise ut på de indre hav

• ta frem dagbøkene deres og skriv. Vi er jo mange, vi som skriver ned. Vi later som om vi ikke ser på hverandre, vil ikke løfte blikket fra skoene. Vi skal notere, dette er den tryggeste formen for kommunikasjon. Vi skal forvandle hverandre til bokstaver og initialer, forevige oss på papiret; vi skal plastinere, senke hverandre i setningenes formalin.

Bøkene som står i hyllene viser bare ryggen for mennesker, det er som om man bare skulle sett folk i profil, tenker Kunicki. De frister ikke til synd med fargerike omslag, skryter ikke med vaskesedler der alt er mest og best; lydige som rekrutter presenterer de bare distinksjonene sine, forfatter og tilttel, intet mer.

Hun er lykkelig, for hun har ingen tanker i hodet, ingen bekymringer, ingen forventninger eller håp. En fin tilstand.

Verdens borgere, skriv!
Dette er den beste måten å komme seg ut av fattigdom på...
Om vi bare leste hverandres bøker, sukket hun.
Jeg likte veldig godt at hun betraktet lesingen som en broderlig og søsterlig moralplikt overfor vår neste.

Alle vet jo at det virkelige liv utfolder seg i bevegelsen

... vi begynte å forstå at om det ikke fantes noen rasjonalisering, sublimering, fornektelse, og alle disse triksene som vi trakterer oss selv med, om det gikk an å se på verden uten noen beskyttelse, ærlig og modig -- så ville hjertet briste.

Mens jeg sto der på demningen og tittet inn i strømmen, skjønte jeg at det som er i bevegelse - til tross for alle farer - alltid vil være bedre enn det som står stille; at forandring er edlere enn stabilitet; at det bevegelige kan vare i en evighet.