Bokelskere.no

Spør deg hva du vil bli husket for, Astrid. Når vi gjenforteller noens liv, og mange år har gått, er det ikke plass til å si så mye. Selv tror jeg ikke at jeg vil bli husket. Annet enn for å ha prøvd å være godhjertet, kanskje, og det er så vanskelig å gjenfortelle. Det folk blir husket for, er støpt i metall eller bygd i tre eller vevd eller malt eller skrevet. Ondskap eller dumskap, ikke i det små, men i det store, det huskes også.

Selv om hun var rar, ble hun stelt pent med, for mange på Butangen, særlig Astrids bestefar, mente at alle mennesker var tildelt samme mengde evner, de bare artet seg forskjellig og noen var vanskelige både å oopdage og forstå. Barn som ikke snakket rent, kunne bli fenomenale spellemenn eller treskjærere, blinde kunne roe ned hester, og de fleste raringer var i kontakt med større krefter som det gjaldt å stelle pent med.

"Jeg har faktisk nevnt Norge en gang. Det er et stakkarslig land, godt nok, men disse fjellnissene skjuler en liten hemmelighet.

....som fødte unger uten spetakkel og gikk rett til fjøset mens morkaka dampet bak dem.

Vel framme ble de enten gift eller knivstukket.

For hvert lille skritt verden går framover, må noen mennesker falle i sin gange, og disse noen er nødt til å være noen, og denne gangen ble det Astrid Hekne.

Ute skinte sola, slik den hadde gjort i flere uker, og så mye solskinn betød bare at det snart var slutt på solskinnet, og at stritt regn da ville falle på en kirke uten tak.
Det var bare en ting å gjøre.
Å ty til bergensere.

Han var trist fordi så få ville lytte til "gammeltidas undring", som han kalte det; en stille måte å fundere på hva som lå bakom alt. Alt gammelt husket han, og han passet på å ikke blande sammen sant og usant, selv om det kunne blitt en bedre historie. Astrids far interesserte seg bare for den erfaringen som var til nytte for fjøsrøkt og dyrking. Bestefaren unnskyldte ham med de harde tidene. "I dårlige år blir folk sultne og klarer ikke å tenke romslig. Før hadde oss tid til å grunne over ting. Studere rekkefølger i det som skjer. Slik du og jeg gjør nå, Astrid."

Noen ganske få kom seg rundt Løsnesvatnet, eller var heldige nok til å få båtskyss av en fåmælt innebygds som hadde satt garn. Vel framme ble de enten gift eller knivstukket

Innenfor en prestekappe er presten hverdagskledd og innenfor der igjen er han naken