Bokelskere.no

Du fikk en pokal for lang og tro tjeneste. Du tok imot. Gjorde så godt du kunne. Alle andre gjorde nok det samme. Din avtager var der. Fosen. Hun var førtitre. Hun kunne like gjerne vært trettitre. Ansiktet var glatt. Hva hun visste om verden var ikke godt å si. Lidelse hadde hun neppe erfart. Instituttlederen holdt til slutt en liten tale. Han kjente deg ikke. Så var arbeidslivet over. Førti år presset inn i en kopp kaffe og et wienerbrød.

Livet, ikke sant. Denne vinden som feier gjennom oss

For lengselen er jo ikke rasjonell. Den er fysisk. Det er derfor det gjør så vondt.

Ubestemmelig grått med et strøk av noe blått eller gult i det grå, og du tenker at hvis ensomhet hadde vært en farge, ville den sett omtrent sånn ut

De første dagene med en kattunge i huset. Alle bevegelsene, lydene, uroen. Men etter et par dager merker du at det går bra, At han spiser, at han liker å sitte på fanget ditt, at man maler, ar han sover rolig natten gjennom i sengen din. Den fjerde kvelden sitter du i stolen på stuen og holder rundt denne bløte skapningen. Det føles bra, som om noe inni deg faller på plass, noe som har svevd rundt der inne så lenge du kan huske. Så lite det var som skulle til. Du smiler, tenker at det er merkelig. Du som egentlig hadde slått deg til ro med at du ikke kunne forholde deg til noe annet levende enn et tre, en busk, i beste fall en plante, men heller ikke det i grunnen. Tomme gater er bare gater. Eplegrønn er eplegrønn. Men en katt? Tenk. Etter alle disse årene. Det har vært så mye rart, og så er det hele så ufattelig enkelt.