Bokelskere.no

Alle disse døde navnene. De lever videre i andres navn. Jegs navn har manges død i seg. Jegs død vil leve videre i andres navn. Slik døden alltid lever videre i andres liv.

Han fryktet ikke døden, han fryktet livet.

Han visste ikke annet om året som ville komme, enn at det var det siste. Siste gang juli, siste gang august og høst, vinter og vår, siste uke, og de siste dagene, som en nedtelling og intensivering av dagen som var i dag.

Jeg ville dø den gode døden. Ikke den som kommer uventet eller som en ulykke, eller en sykdom, ikke den døden man skyver bort og fornekter, men den døden man går i møte, og som man velger. Jeg ville dø mens han ennå hadde livskraft og var åndsfrisk, han ville gjerne dø en dag han var tilfreds og hadde det godt.

En ny dag. Den finnes, men du ser den ikke, din dag ligner andre dager, det er fordi du allerede er død. Noe er dødt i deg. Når døde det, når døde du, var det da kjærligheten sluttet? Man kan ikke leve uten kjærlighet. Og likevel lever du, et halvt-liv, et nesten-liv, et dødt-liv er det du lever.