Bokelskere.no

Når jeg intervjuet dem, var det ikke oldinger jeg snakket med, men svært unge menn fra 1914. For dem var den krigen ofte mer reell enn resten av livet. Som en sa: "Jeg levde hele livet mitt fra jeg var 18 til jeg var 21, resten har bare vært rulletekst."

I 1968 holdt den ultrakonservative briten Enoch Powell en flammende, nesten klassisk tale mot innvandringen. "Den gudene vil ødelegge slår de først med galskap," skrek han til sine forbløffede tilhørere i Birmingham. "Vi må være gale, rett og slett gale, når vi som nasjon slipper inn 50 000 forsørgelsestrengende personer i året, hvorav de fleste kommer til å utgjøre grunnlaget for den fremtidige veksten av en befolkning av utenlandsk opprinnelse. Det er som å se et land i full sving med å bygge sitt eget likbål." Powell ble sett på som en særling. 30 år senere var tankegodset hans utbredt i store grupper av europeere.

Allerede i 1956 hadde forbundskansler Adenauer stått i Roma og lovet gratis jernbanebilletter til alle italienere som ville komme til det fjerne Tyskland for å arbeide der. I 1964 ble "gjestearbeider" nummer én million mottatt med jubel i landet. Den heldige, en portugisisk innvandrer, fikk en Zündappmoped av arbeidsgiverforeningen.