Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det lar seg ikke benekte at haiene kan virke ganske sympatiske så lenge vi ikke roter oss selv bort i gapet på dem.
Siste stadium i vår omgang med haien var at vi begynte å dra den i halen. Det påstås at det er en simpel sport å trekke dyrene i halen, men det må være fordi ingen har prøvd seg på haien. For det var i sannhet en frisk sport.
-Ser man det karer, sa Herman stolt, dermed er vi 1570 kilometer fra kysten av Peru.
- Og har bare 6430 kilometer igjen til de nærmeste øyene forut, la Knut forsiktig til .
- Og for å være helt nøyaktig, sa Torstein, - 5000 meter over havets bunn og atskillige favner under månen.
Og dermed visste alle nøyaktig hvor vi var, og jeg kunne fortsette å spekulere på hvorfor.
Like nytteløst som det er ved boklige studier og museumsbesøk å fortolke et naturfolks tanker og handlinger, like nytteløst er det for en oppdagelsesreisende i vår tid å nå de horisonter som kan sammenfattes i en enslig bokhylle.
Tid sluttet liksom å eksistere, alt som var virkelig var det som hadde vært og det som ville bli, vi var oppslukt i historiens absolutte fellesmål, et endeløst og uberørt mørke under stjernevrimmelen.
Det var så uvant å høre real pusting ute på havet, hvor alle levende vesener svinser lungeløse rundt og flagrer med gjeller at vi formelig følte et varmt slektskap til vår gamle firmenning hvalen, som liksom oss hadde forvillet seg så evig langt til havs. Istedenfor den kalde, paddeaktige hvalhaien som ikke hadde sans for å stikke nesen opp etter frisk luft, hadde vi her fått besøk av noe som minnet om en mett og jovial flodhest i en dyrehave, og den pustet - det gjorde et veldig sympatisk inntrykk på meg - før den igjen sank ned i havet og forsvant.
Når det begynner så jævli må det ende bra.
(Herman Watzinger om Kon-Tiki-ekspedisjonen)
Noen tror på skjebnen, andre ikke. Fra tid til annen kan det synes som om vi er bundet med tråder til usynlige hender som styrer oss. Men vi er sannelig ikke født til et liv som marionetter. Vi kan gripe trådene selv og sette kursen egenhendig ved hver eneste korsvei, eller ta en avstikker inn i det ukjente langs hver eneste lille sti.
(Forord av Thor Heyerdahl, 1986)
Høyre om, venstre om og helomvending. Militær trappevask, blankpolerte sko, radioskole og fallskjerm, endte med Murmansk-konvoi til Finnmark hvor teknikkens krigsgud herjet i solgudens vinterlange fravær.
Så kom freden. Og så en dag var teorien ferdig. Jeg ville til Amerika og legge den fram.