Bokelskere.no

De som trodde på integrering, antok at alle som kommer, med tiden vil bli som europeere. Det er en antagelse som virker lite sannsynlig, ettersom så mange europeere er usikre på om de ønsker å være europeere. En kultur som preges av tvil på seg selv og manglende selvtillit, er særdeles lite egnet til å overtale andre til å innta den samme holdningen. Derimot er det mulig at i det minste en stor del av nykommerne enten vil holde fast ved sine egne overbevisninger, eller til og med antagelig vil øve tiltrekning på europeere i de kommende generasjonene med disse overbevisningene. Det er også rimelig å tro at mange av dem som kommer, vil nyte livsstilen og ta del i aspirasjonene og fruktene av den økonomiske veksten så lenge den fortsetter, og likevel forakte eller ringeakte den kulturen de har havnet i. De vil bruke den - slik president Erdogan så minneverdig har sagt om demokratiet - som en buss, og stige av når de har nådd sitt ønskede bestemmelsessted.

Hvilken virkning har det når det kommer et stort antall mennesker til Europa som ikke har arvet vår tvil og våre intuisjoner? Ingen vet, og ingen har noensinne visst. Det vi kan si med sikkerhet, er at det vil ha en virkning. Å plassere mange titalls millioner mennesker med egne ideer og motsetninger på et kontinent med sine egne sett av ideer og motsetninger, er nødt til å få konsekvenser.

Multikulturalismen er i sitt vesen motstander av den europeiske sivilisasjonen. Den er i bunn og grunn en antivestlig ideologi.

Opinionsundersøkelser tyder på at manglende tiltak når det gjelder innvandring, til tross for at man hele tiden snakker om dem, er en av de viktigste årsakene til tillitskrisen mellom velgerne og de politiske representantene deres.