Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det er regjeringen, og i praksis som regel Olje- og energidepartementet, som veier ulike hensyn opp mot hverandre og bestemmer om de miljøfaglige rådene skal tas til følge. Dermed er det gjerne folk med et stort hjerte for oljenæringen som sitter og bestemmer hvilke fakta som skal ha makta.
Oversikten til Naturvernforbundet viser at det er regelen, heller enn unntaket, at miljøetatenes advarsler blir overkjørt. I perioden 2002 til 2015 har de miljøfaglige rådene blitt ignorert i fire av fem tilfeller. Statistikken for miljørådene er blitt dårligere for hver nye regjering vi har fått.
Bondevik 2-regjeringen fulgte 29 prosent av rådene, mens Stoltenberg-regjeringen bare fulgte 20 prosent - 48 av 237 råd. Den blå Solberg-regjeringen har, per høsten 2016, ikke fulgt Miljødirektoratets anbefaling en eneste gang. Oljeselskapene har fått tilgang til alle blokkene der miljøekspertene har frarådet oljevirksomhet.
En utfordring i politikken vil alltid være at mye kunnskap er usikker. Vitenskap er en pågående prosess der sannheten utvikler seg. Vi får stadig ny informasjon. Kjente fakta kan bli satt i et nytt lys, og noe vi trodde var uomtvistelig kan tape seg eller plutselig bli irrelevant. Disse endringene kommer ikke av seg selv. Kunnskapen vokser ikke ut av et nøytralt vakuum, men blir alltid forsket frem, og presentert, av noen. Hvem bestemmer hvilke fakta som gjelder?
Men den aller viktigste grunnen til at gassens rykte er i ferd med å tape seg, er utslipp av metan. Naturgass består først og fremst av metan, en klimaskadelig gass som er mange titalls ganger farligere for klimaet enn CO2. Det kan lekke ut metan under utvinning, under transport og under bruk av gass.
De virkelig store utslippene fra petroleum - 95-96 prosent - kommer når oljen og gassen brukes. Og i det øyeblikket der bensin forbrennes i en bil på motorveien et sted, spiller det liten rolle om bensinen stammer fra Russland, Nigeria, Saudi-Arabia eller Norge. I bruk forurenser norsk petroleum akkurat like mye som russisk, nigeriansk eller arabisk petroleum. Dette poenget har knapt vært synlig i den norske debatten før de siste par årene.