Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Da Isak med stort engasjement og med sikspensen i hånden hadde fortalt den sørgelige historien om stigerens gardiner, bredte det seg et medfølende sus blant godtemplarene: Akkurat hva en kunne forvente av denne arbeiderplageren! Ikke nok med at han var en kjent drukkenbolt og urimelig hard mot gruvearbeiderne, til og med hardere enn disponenten selv, han unnså seg ikke engang for å kaste en ung mor ut i oktoberkulden! Hadde de ikke en bok i losjens bibliotek som handlet nettopp om en sånn erkeskurk? Hva! Og selv om alle godtemplarer var anstendige mennesker og ikke på noe vis sympatiserte med noen form for løslevnet, så var det likevel et faktum at ikke alle unge jenter som havnet i ulykka, nødvendigvis var noen flokser. En del var rett og slett uskyldige ofre for overklassedrankere. Hadde det seg kanskje sånn med henne? Her snufset Augusta og brast i heftig gråt, Isak tok henne i armene og brummet noen ord til trøst. Olga kom i klemme i omfavnelsen og ga fra seg et skingrende skrik. Godtemplarene ble rørt av alle disse følelsene og gikk til et ordløst vedtak: Augusta skulle få bo på kvistkammerset til alt hadde ordnet seg for henne.