Bokelskere.no

Rundt dem hadde det begynt å blåse opp, og grantrærne saget kvistene mot hverandre. Mørket på kveldshimmelen begynte å slippe seg ned over de røykblå liene bortover mot Sverige, og dalen lå spent ut som et sitrende ingenmannsland mellom kveld og natt.

På slutten ble mamma som et hus der lysene ble slukket i ett etter ett av rommene. Til slutt glødet det bare svakt i en lyspære i kjelleren.

Farmor var like snill som den gode jorda hun gikk på, sa mamma, men hvor snill kan man være før det blir selvutslettende?

.......hvis man slåss med feieren, blir man svart selv om man vinner.

Og jeg tenker at det alltid vil være bedre å hoppe langt og falle enn å hoppe kort og stå.

[...] at ingen lyd er høyere enn en telefon som aldri ringer.

[...] og det går opp for meg at det er ikke bare veien fram som er viktig, men også alle stedene man lar være å gå. Det er vekten av hvem du var, blandet med forståelsen av hvem du kunne ha blitt, som gjør deg til mennesket du er nå.

Dobbeltsidig mismot, det er hva jeg lider av.