Bokelskere.no

De forfatterne som ofte har mest å gi oss, er ofte dem som utfordrer fordommene våre mest

Toget er et egnet og typisk lesested. De fleste som reiser med tog, sitter med blikket i en bok, et blad, et nettbrett eller kanskje helst en mobiltelefon. Togkupeene, især stillevognene, er i dag en slags blanding av et mobilt leserom – uten bokhyller, men med små arbeidsbord foran hver stol – og et sovested, hvert menneske for seg, men likevel sammen.

Hvorfor leser vi? Spørsmålet har like mange svar som det har lesere. Vi leser for bekreftelse og for motstand, for nytelse og for lærdom, for atspredelse og av kjedsomhet, for å lære og for å slippe å lære, for å finne oss selv og for å komme bort fra oss selv, for å glemme og for å huske.

Når vi er unge, tror vi kanskje, eller vi håper, at følelsen av ubehag og utilstrekkelighet vil gå over. Det gjør den vel også for noen, men min erfaring er i hvert fall at de fleste av oss strever rundt i vårt lille liv, og lengter etter at det skal bli større.

Lesing er en form for erindringskunst; den som leser, holder forbindelsen til fortiden åpen. Felles for alle som leser over tid, er at minner, tekstbrokker, ord og setninger fra det vi har lest, danner lag på lag av litterære årringer i oss som samlet utgjør et slags privat og usynlig bibliotek.