Bokelskere.no

Skilsmissebarnet Marit Wilhelmsen måtte klare seg selv i oppveksten. Det gjorde henne viljesterk. Hun hadde en utagerende personlighet, og fulgte det feministiske rådet om å oppføre seg med den samme grenseløse selvtilliten som en middelmådig hvit mann.

«Hvordan går det med Marit?» spurte kompisen min.
Hvordan det går? Det er en egen kunst å svare på det spørsmålet, særlig når både den som spør og den som svarer vet at det ikke går særlig bra. Det blir ikke lettere når begge vet at den andre vet at det ikke går særlig bra.
Trikset er å ikke svare for positivt, for da virker det hyklersk, da virker det som du lyver.
Hvordan går det med din kreftsyke mor som nettopp fikk akutt nyresvikt?
Tipp topp, terningkast seks!
Det går heller ikke an å være helt mollstemt, folk spør tross alt for å være høflige, ikke fordi de vil bli dratt inn i hva enn det er du går og sliter med.
Hvordan går det med din kreftsyke mor som nettopp fikk akutt nyresvikt?
Det går ganske jævlig egentlig, hun har store smerter, og noen ganger tenker jeg at det beste for henne bare er å dø.
Nei, du må svare noe som er sånn midt på treet.
«Det går bedre, i alle fall.»
Dermed var den samtalen over.

Vi som jobber opplever gjerne det vi kan kalle prestasjonsstress eller positivt stress. Tenk at du stresser før en viktig eksamen, eller før du skal holde en presentasjon på jobben. Positivt stress virker motiverende, og får oss ofte til å prestere bedre.

Negativt stress, derimot, er når du stresser over noe du ikke har forutsetninger for å mestre. Det kan være at du ikke har råd til å betale regninger, eller at du er redd for om svulsten i hjernen din er god- eller ondartet. Hvis du stresser – ikke fordi du selv vil prestere eller oppnå noe, men fordi du hele tida må håndtere nye problemer som livet utsetter deg for – begynner stresset å spise opp hjernen din.

Der har vi mamma. Hun har ingen deadliner hun skal rekke, ingen foredrag å grue seg til, må aldri igjen kjenne på nervene etter å ha levert en jobbsøknad. Til tross for at det eneste hun gjør er å sitte hjemme hele dagen og se på TV, er hun mye mer stressa enn meg.

Hvorfor? Fordi i livene til folk som mamma finnes det ingen små problemer. Hver eneste nye telefonsamtale med Hafslund, hver eneste konvolutt fra Stavanger Parkering, hver eneste oppringning til kontofonen er verdt å stresse over. Bare å holde styr på alle pillene hun må ta og alle legetimene hun må på, krever mer administrasjon enn mitt enkeltmannsforetak. Da blir det ikke tid til å tenke på så mye annet enn stress.

Jeg googlet nummeret til Sentralsjukehuset i Rogaland. Det het det selvfølgelig ikke lenger. I en dynamisk og moderne velferdsstat er det avgjørende at alle enheter skifter navn med jevne mellomrom, godt hjulpet av dyre konsulenter.

Du kan si mye stygt om Nav, men godtroende, det kan ingen kalle dem. Nav vokter våre skattepenger med en nidkjærhet og årvåkenhet som kan imponere de fleste.
Har du en legeerklæring på at du er arbeidsufør? Du lurer ikke Nav med den. Nav har sin egen lege, og han mener at din lege tar feil.

Førerkortet fikk mamma beholde, men handicapbeviset tok de fra henne. Etter at hun hadde hatt handicapbevis i mange år, fikk mamma en dag et brev fra Stavanger Parkering som kunne informere henne om at retningslinjene var endret, og dessverre var hun ikke dårlig nok til beins lenger til å få parkere gratis på handicapplassene. Legene mente mamma var alvorlig syk. Nav mente mamma var ufør. Stavanger Parkering visste bedre, så de friskmeldte henne.

Hva kostet det egentlig den norske skattebetaleren at mamma overlevde? Det er vanskelig for meg å si nøyaktig, men billig var det ikke. Det er meningen at staten skal gå i pluss på folk. En voksen mann bringer inn mer i statskassen enn han koster. I tilfellet mamma går staten i minus så det synger.

Trygd er et onde alle fornuftige politikere og økonomer helst skulle vært kvitt, men som de selvfølgelig ikke kan fjerne, i alle fall ikke over natten, da vil folk dø i gatene, og det er dyrt, det også.

De er mennesker det er lov å pisse på, for å så klage over at de lukter vondt

Velkommen til oss. Her bor døden