Bokelskere.no

Fra kapitlet "Undervisning som en underholdende aktivitet"
...Det viktigste de har lært, er at læring er en form for underholdning, eller mer presist, at alt som er verdt å lære, kan formes som underholdning, ja, bør formes som underholdning...
...og vil dermed også være forberedt på å motta sin politikk, sin religion, sine nyheter og sine varer på samme festlige måte.

Sensur er tross alt den pris tyranner må betale for den antagelsen at folk vet forskjell på seriøs samtale og underholdning - og tar det høytidelig. Hvor henrykt ville de ikke blitt, alle fortidens konger, tsarer og führere (og nåtidens kommisærer) om de hadde visst at sensur overhodet ikke er nødvendig når all politisk samtale blir til en vits.

Det Orwell fryktet, var dem som ville forby bøker. Det Huxley fryktet, var at det ikke lenger ville være noen grunn til å forby en bok, ettersom det ikke lenger finnes noen som ønsker å lese. Orwell fryktet dem som ville ta fra oss opplysningene. Huxley fryktet dem som ville gi oss så mange at vi henfalt til passivitet og selvopptatthet.

Problemet er ikke at fjernsynet forsyner oss med underholdende stoff, men at ethvert stoff fremstilles som underholdning, og det er noe ganske annet....(s.18)
...Ingen makthavar treng sensur lenger, så lenge underhaldningsindustrien sørgjer for at politikk berre interesserer oss som framføring - performance. Vi nærmar oss Huxleys skrekkvisjon, og det einaste som kan berga oss, er ein kritisk distanse til den medieindustrien som underheld oss. (s. 25)
Fra Jan Inge Sørbøs innledende essay