Bokelskere.no

Jeg prøvde å formulere noe om hvilken filmhistorie jeg ville skrive – klargjøre karakterenes motivasjon, deres ønsker og skjulte begjær, antagonistenes vilje – men dag for dag følte jeg at det ble mer uoppnåelig. Jeg visste ikke nok om hva en tydelig filmfortelling besto av. Jeg hadde lest noen bøker om dramaturgi, men jeg syntes det virket umulig å skrive på den måten. Når læremestrene skrev at manusforfatteren måtte kjenne sin hovedkarakter, alle sider ved ham, forsto jeg ikke det. Når jeg skrev, prøvde jeg å oppdage noe som var skjult. Ikke vise fram noe jeg allerede visste. For meg var skrivingen en utforskning av et ukjent funnsted. Jeg forsto ikke poenget med å skrive to setninger om «karakterens vilje» når jeg ikke visste hvem «karakteren» var eller hva han hadde gjort.

Å skrive en roman er en forferdelig opplevelse. Ofte faller håret av hodet, og tennene råtner opp. Jeg blir alltid irritert av folk som påstår at å skrive fiksjon er en flukt fra virkeligheten. Det er et dypdykk i virkeligheten, og det er sjokkerende for hele systemet.

FLANNERY O'CONNOR

Jeg antok at han ikke var så interessert i en gåte som ikke hadde noe svar, en historie hvor heltene var upålitelige og tvilsomme og skurkene var ofre og sannheten var blitt borte i en jungel av giftig informasjon.

Men én ting jeg har tenkt på, er at folk som lever på kanten av loven overdriver, ljuger og dekker til sannheten hvis de får sjansen til det, også når de ikke trenger å gjøre det. Det blir en vane. Kanskje det er en måte å tøffe seg på, men også en form for beskyttelse. Du trenger alltid en utvei. Etter hvert blir det enklere å ljuge.

Betjentene sto som en vegg mellom meg og Kongo, og med ett skjønte jeg at dette ikke var et spill.
Kanskje ville de ikke slippe meg inn i landet.
Skammen brant i pannen da jeg fisket fram 40 dollar fra bukselomma og la dem på benken mellom oss. Betjentene stirret foraktfullt på sedlene, som om det var jeg som hadde iscenesatt denne skitne lille handelen. Jeg var visst den korrupte, banditten som lå tynt an.
Men ikke et ord ble sagt, og så var sedlene borte. Kofferten ble pakket sammen igjen, og passet og vaksinasjonspapirene returnert. Velkommen til Kongo. Som hviskende gjenferd forsvant betjentene gjennom hallen, og jeg kunne spasere uhindret inn i republikken.

Sinnssykdom kan naturligvis også sees som en helt rasjonell tilpasning til en sinnssyk verden.

R.D.Laing

Alt var grovt og brutalt og korrupt, og ingenting virket. Det var ikke bare verre enn før de forhatte belgiske rasistene forlot Zaire. Det var verre enn før kolonitiden i det hele tatt begynte.

Christopher Hitchens, African Gothic

Som om jeg – uten å vite det – ville forestille meg at jeg skrev en sannhet utkledd som løgn, mens jeg i virkeligheten skrev en serie av løgner forkledd som sannhet.