Bokelskere.no

DU
som bare var en celleklump
og før det ikke en klump engang
bare to løse celler
av den typen vi hadde ødslet så mange av
(jeg kanskje bare to hundre
men faren din milliarder)
og før det igjen bare en frimodig plan
en sukkersøt drøm
en forestilling
om at det fantes noe som ville snu opp ned
på leiligheten
og oss i den
noe som ville sette seg selv
i relieff
og fylle oss med en kjærlighet som ikke lignet noe annet
og så var det du som fikk oss til å ligne
på alt

FORDI DET ER KVELD
fordi det er mørkt
fordi sola har gått ned
fordi jorda snurrer
fordi det er det den gjør
for at du skal ha noe å spørre om
natta

DET BLE LYST
og det ble du

skriket som bevis
for at du hører til hos oss nå
ute i lufta
den fins i overflod her
forsyn deg

du begynner
i armene våre
under øynene våre

et ansikt
så nytt og gjenkjennelig
alt fins her
men du må finne det