Bokelskere.no

jævelskapen

i ansiktet ditt
vokser en sorg

som noen planta
da du var barn

og som du aldri
har fortalt noen om

men jeg ser jorda i porene
og lover å grave på

til jeg har rykka jævelskapen opp

med rota

si at du
du har ditt mørke
og jeg mitt

kanskje leter vi
etter det samme

lyset

hvor går veien

når jeg sier
at du er for bra
for meg

og du sier
at du ikke er bra
for noen

jenter som oss
vi bare legger
oss ned

på låvegulvet
eller hvor som helst

og håper at noen
håper på oss

noe hun skrev på en lapp II

vi må snakke
mens vi kan

når vi dør
tar vi stemmene våre

med oss

kan ikke gi oss nå

jeg må slutte
må jeg ikke?

skriver du til meg
midt på natta

men det er ikke det
at du holder meg våken

som gjør meg så glad
og forvirra

men at du tror
at jeg heller

vil sove

ut av ingenting

legger hun panna
mot brystet mitt

jeg snuser inn lukta
av håret hennes

og husker ikke
navnet hennes

eller mitt

noe hun skrev på en lapp

langt inne i deg
fins et vakkert stykke musikk

som bare venter
på å bli spilt

seterjentene sier

hvis du treffer et menneske
og hjertet ditt slår fortere
hendene skjelver
og knærne svikter
så er det ikke
den rette

men hvis du møter
et som gjør deg rolig
og bekymringene
og angsten
stilner

hva da, seterjentene?

slik også mennesker

nattfiol
i mørk skog

står der
og skinner

for ingen