Bokelskere.no

Ideen om at man kan bli så vant med sitt eget perspektiv at man lar hele livet passere rett foran øynene, uten å få med seg noe som helst. Slik går livet tapt, og blir til intet

Jeg tenker at det kanskje er dette Sigrid og jeg mangler, at det eneste hun egentlig gjørvgalt er være til stede. Hun er der hele tiden, og jeg rekker sjelden å savne henne før vi ses igjen. Vi forstiller oss ikke for hverandre lenger heller, vi er mennesker uten hemninger, er til tider ren biologi som tillater oss nærmest hva det skulle være foran hverandre. Vi foretar oss praktiske gjøremål, er et slags arbeidslag som får hverdagene til å gå opp. Det er som om vi bare jobber oss oppover alle trappetrinnene mot noe som sett utenfra utgjør et skikkelig samliv. Leilighet. Arbeid. Barn.