Bokelskere.no

Kongen tok opp noe fra skrinet. Det var en strålende, grønn smaragd. Alvedronningen kom fram til bordet, og kongen gav henne edelstenen. Så tok han opp en dyprød rubin. Den fikk prinsesse Soldugg. Hun tok imot den med skjelvende hender, men sto støtt ved bordet, hun også. Ridder Rim stod allerede og ventet. Her har du ditt symbol, sa kongen, og så viste han fram en gyllengul, nesten rund stein. Det må være ordentlig rav, sa Nille og klemte Noppe i hånden. Ridder Rim så intenst på ravklumpen. Han fikk ikke øynene fra den, før kongen hentet dronning Nordlys. Du får ta fram vinterens symbol, sa han kjærlig, og så på sin dronning. Hun tok fram en utrolig stor, hvit diamant. Den lyste opp hele salen i lyseblått og hvitt. Årstidenes voktere, sett symbolene på plass, befalte kong Frost, men han viste dem fordypningene i bordet der de vakre edelstenene skulle ligge. Nå kan årstidenes evighetshjul snurre i gang et nytt år, sa han. Da alle steinene var på plass, lyste de opp, og man kunne plutselig se tvers gjennom dem. Alvedronningens smaragd hadde et lite frø inni seg. Inne i prinsessens rubin kunne man få øye på en vakker rød rose. I ravet til ridder Rim var det kapslet inn et bjørkeblad i skjønne farger. Men vakrest av dem alle var likevel den hvite diamanten. De kunne se snøfnugg som virvlet rundt der inne, sammen med små, små gullstjerner. Lyset som kom fra den, skiftet farge hele tiden, akkurat som nordlyset danser på himmelen. Fra dette årstidshjulet skal et nytt år begynne og en ny vår komme, sa kong Frost.