Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Du vet, det ligger drøssevis av fraflyttede gårdsbruk rundt omkring. Steder folk bare har forsvunnet fra. Det fine er at nå kan andre bruke de samme stedene å forsvinne til.
I brystet ligger hjertet og holder rundt livene våre, på størrelse med en knyttetneve, en rød boksehanske i livslang kamp mot døden.
Visste du at hjertet til blåhvalen er like stor som en bil?
Tingene vi omgir oss med. Noe av oss trekker inn i dem, blir værende. Og jeg tenker på alle tekstene og bildene vi legger igjen uten å tenke at det er det vi gjør, det slår meg at de minner om biologiske spor, etterlatt genmateriale som puslet sammen kan fortelle hvem vi er eller var; molekyliære avtrykk som lyser i mørket, digitale omriss av oss.
Da de kom inn igjen, hadde et av de andre bandene allerede gått på scenen. Aurora lyttet til musikken og tenkte at det hørtes ut som om de forsøkte å jage hverandre opp en bratt trapp.