Bokelskere.no

Det finnes en blindeskrift for forretningsmenn, akkurat som det finnes et alfabet for døvstumme, for små piker på sykehus, som har mistet kontrollen over konsonantene sine, og for fanger som snakker med hverandre tvers gjennom veggene. Alt er koder. Kodene er speil der verden ikke kjenner seg selv igjen. Det er verden som er blind.

Det er noe merkelig vulgært ved mennesker som gjør svært lite for å skjule de mer eller mindre lyssky affærene sine, og som etterpå setter himmel og jord i bevegelse for å beskytte alle pengene de tjener på det. De skjuler dem, kamuflerer dem, gir dem nytt navn, lar dem ta omveier, gjøre eksotiske mellomlandinger, får dem til å forsvinne for at det skal bli lettere å finne dem igjen siden. De rike har i lange tider visst å unnslippe straff, de har endret lover, de har gitt blaffen i grenser, de har satt stater på plass; de har sine kontakter i trygg forvissning om at de har bestukket ministeren tilstrekkelig, gjort en god nok deal med skattemyndighetene, donert mange nok penger til gode formål eller invitert presidenten ofte nok til lunsj. Og hva så? Hvorfor så mye hemmelighetskremmeri? Bare for sikkerhets skyld. Pengene må løses opp slik at de går i ett med resten av verden.

Følg pengene! Det er pengene som forgifter demokratiene! Dere er heldige som lever i et demokrati. Vern om demokratiet! Jeg har aldri opplevd det, jeg kommer fra Russland.

I oldtiden trodde man at åndeverdenen er stengt for dem som dør en voldsom død, at de er dømt til å vandre hvileløst omkring helt til drapsmannen har fått unngjelde.

Fyrst Jesus, frels oss, Du som rangt kan rette,
la ikke helvete sin sult få stette,
det skyr selv vi som lot så dypt oss falle.
Gjøn ikke, godtfolk, det er alvor dette -
og be til Gud at han oss tilgir alle.