Bokelskere.no

Den natten då Ronja föddes gick åskan över bergen, ja, det var en åsknatt så att allt oknytt som höll till i Mattisskogen förskrämt kröp undan i sina hålor och gömslen...

Ennå hadde han ikke oppdaget henne. Ronja så på ham der han satt. Og hun lo lavt fordi han var til.

"...Derfor er det sikrest ikke å bli redd i Mattisskogen." "Det skal jeg huske på," sa Ronja. Da sukket Mattis og holdt godt rundt henne. "Men du husker det jeg har sagt du skal passe deg for også?" Jo visst husket hun det. Og i dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på ikke å være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der den fosset av gårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå borte i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted.