Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Denne ubestemmelige massen av tid og rom som vi alle er en del av, i forkant og etterkant av der som kalles livet
Jeg kjenner at jeg vil heller forvises til Sibir, som en annen Mandelstam, enn å delta, gi av meg sjøl, dele noe som helst, i dette jobbsøkerkursforumet.
Det er ikke alle forunt å ha kjent seg lykkelig
Jeg har hørt at jeg ligner på pappa. Så lenge jeg kan huske har jeg hørt: Herregud, hvor lik du er på far din! Av alle ting jeg misliker her i livet, misliker jeg aller mest å høre dette. Hvem vil ligne på en fraværende far? En kjærlig og omsorgsfull far vil jeg ligne på. Aller helst det. Men også en respektert far. En kjent og respektert, men også kjærlig og omsorgsfull far. Fins en sånn far? I så fsll: En sånn far vil jeg ligne på. En sånn far vil jeg være.
Hvorfor vikler jeg meg inn i fortida når det fins en framtid?
Jeg unner ingen å bli fotfulgt av sine egne nerver
Dette mørket som minner meg på at jeg forakter meg selv. Dette mørket som tar mer og mer plass, som graver, sultent, dypere og dypere i meg.
Jeg er endelig meg selv igjen. Utilstrekkelig, usikker, paranoid, nevrotisk
Så alene man kan være blant andre
Nedbemannet. Det er det jeg er, og i alle ordets betydninger